“VAR” – det Verbal Auditive Regimet, er den primære årsak til de ulike famlende og forutinntatte forsøk på å definere mine ørers funksjonsnivå som en “årsak til funksjonshemming”, en primær årsak til at markedsførere fortsatt får lov til å mer enn antyde at jeg går glipp av “Det gode liv”, at jeg kjapt defineres som en som ikke kan få deltatt sammen med de lykkelige.
At samfunnet er basert på snakk og høring, liksom…
At jobben min er det.
At lyder er meningskonstruksjonen og funksjonskvalitetenes lim.
Men ER det det?
På jobben min har vi nå fått 3 store “Smart Boards” – tavler med PC og prosjektortilknytting som gjør veggen om til en visuell og interaktiv sone som aldri har vært der før! Nå kan forberedthet, informasjon, symboler, disposisjoner, diskusjoner, alternativer, – dynamikker og variabler, – komplette kommunikative sekvenser formidles i et multimodalt uttrykk som muliggjør deltagelse for alle! Med en gang! Likeverdig og inkluderende, om enn i forskjellige og personlige lærings og formidlingsstiler.
Så det at jeg har en leder som er villig til å benytte teknologi til funksjonsutvidelse, til å møte “det nye” med et sundt perspektiv på å utnytte både medierende artefakter og nye læringsmotivasjoner hos medarbeidere. – og samtidig si noe om at vi som profesjonelle i pedagogikk og samspillsforming også skal beherske denne teknologien, denne arenaen som funksjonsutvidelse i eget fagmiljø, – skaper en ny virkelighet for meg, som ikke akkurat fungerer så veldig ”VAR`sk”!
Min leders innkjøpsprioritering åpner for helt ny trivsel, helt ny funksjonalitet for meg i yrket mitt!
Så derfor er jeg glad i dag.
Nå kommer endelig “VAR” til å møte veggen!
…….
Men ikke før er gleden formulert, før noen refleksjoner presser på: Overheadprosjektoren? Flipp Over? White Boardene? Videokameraene? – for den slags skyld de gamle gråblågrønnesvartte kritttavlene……
DE har jo alltid vært der?
De har jo alltid vært til disposisjon? En har jo alltid kunne bruke dem til å presentere forberedelser, agendaer, stikkord, sakslister, referatpunkter, referanser, – symboler, piler og for den slags skyld klokkeslett for deadliner, pausetidspunkt, innleveringsfrister og hva det nå skulle være…tallet på vinnerlodd for eksempel…
All denne infoen den anderledeshørende hørende ikke kan få med seg i det Verbal Auditive Regimet!
All denne ikkehørte informasjonen som skaper konstant stress og selvbildegnaging….
NÅ har vi det optimale verktøyet! En sone hvor alle de tenklige, til og med de taktile, informasjons og responsmodus kan anvendes!
Men nøkkelen?
Har vi den nøkkelen som skal til for at det blir tatt i bruk? Har vi mekanismen som skal anvendes slik at alle benytter dette? Anvender ressursen? Tar i bruk de nye mulighetene til å innkludere? – til å ” ta i mot det nye”?
Eller er “VAR” som “Darth Vader” – en mørkets fyrste som elegant og uovervinnelig elimererer alle forsøk på imøtekommenhet og innlemmelse?
Vil Smart Board`ene bli stående på alle arbeidsplassene akkurat som de gamle flippoverstativene? Nedstøvet tilstede med ukegamle rabler på, komplett innaktive tilskuere til en brukergruppe som fortsatt snakker og hører. På sine faste plasser, henvendt til sine samle gamle roller når de holder sine samme forutsigbare blottinger av både tillagte og sementerte roller og holdninger, i en trøstesløs uforanderlighet – som for den anderledes hørende er synonymt med “utilgjenngelighet”……
Vi har ledere som er sterke nok til å investere i ny teknologi, – men er de samtidig sterke nok til å generere funksjon og anvendelse?
Eller vil det bare bli et kort møte, fylt av snerrende latter når et triumferende “VAR” møter den alltid avslåtte, tause veggen som kun tildelse rolle som et “ubeskrevet blad” og en post i en inventarliste…..
Så derfor er jeg mest spent nå.
