I 2009 skrev jeg av og til om ”Din hørsel” – medlemsbladet til Hørselshemmedes landsforbund. Jeg skal ikke gjøre det mer.
For jeg behøver ikke lese det.
For meg som annerledes hørende finnes det gode alternativ. For jeg, og antagelig langt de fleste andre i min situasjon er ikke så mentalt svekkede at vi orker det markedsføringsregimet som dominerer ”Din Hørsel”
Tvert imot har vi ofte, ikke minst på grunn av funksjonsvariansen vår, en rimelig god innsikt i mangt og meget knyttet til hørsel, ikke minst i en såkalt ”erfaringsbasert” sammenheng. Vi er i stand til å ta metaperspektiv på egen situasjon, et metaperspektiv som ikke kan akseptere lettvintheten som preger minst halvparten av ”Din hørsel” `s sider.
Men som sagt: jeg behøver ikke lese det!
For jeg har funnet alternativet! Det fullgode alternativet, for meg som annerledes hørende.
Bladet ”Audiografen”, medlemsbladet til Norsk Audiografforbund.
La meg fortelle deg om det bladet:
Først: der også er annonsene. Men ikke så mange. Og de er her blottet for det fjolleriet som er i de fleste annonsetekstene jeg tidligere har sett hos ”Din Hørsel”!! I den utgaven av “Audiografen” jeg gransket ( nr.3 – 2009) var det ikke snev av de surrete sakene og klisjesmøreriet jeg omtalte i noen blogginnlegg om “Din Hørsel” i 2009!
Jaha, så disse annonsørene (og redaksjonen i Din Hørsel) tenker at vi som brukere er dummere enn audiografer, så vi kan utsettes for tullet, – men i forhold til fagfolkene går de stillere i skrytedørene sine…?! – noe redaksjonen i Min Hørsel tydeligvis synes er helt greit?!
Må jeg få lov å gi redaksjonen i Din Hørsel et råd: Krev av annonsører at de oppfører seg like skikkelig mot de annerledes hørende som de gjør mot de fagfolkene de forsøker å imponere!
Men tilbake til Audiografen: de har (selvfølgelig) annonser fra høreapparatleverandører. Men de har en ting til: de har en annonse fra sitt eget etiske utvalg som er slik:
DET imponerte meg!
Men samtidig: siden den nå engang ER der, betyr det at det finnes en slags ”Her skal du få noe av oss” kultur? En ”ikke-helt-god-kultur” – er den tung, sentral i dette faget? BLIR vi annerledes hørende av og til foreslått høreapparater som på noen måte har noe med dette å gjøre?
Vel, i dette bladet sier de i hvert fall fra. Og de har sitt eget Etiske Utvalg. (Har en det i ”Din Hørsel”?)
Slik sett blir jeg derfor betrygget. Når jeg – som bruker, som kunde, leser ”Audiografen” så ser jeg svart på hvitt at dette etiske problemet HAR de bevissthet på, og de tør å tydeliggjøre den!
(For å være helt ærlig så har jeg faktisk aldri sett noe lignende….selv om jeg vet om mange fagmiljøer og profesjoner som nok gjerne kunne hatt slike ”påminnelser” i sine publikasjoner!)
Derfor er DETTE et blad, et tidsskrift, jeg ville kunne stole på.
Men de stopper jammen ikke der!
For noen år siden var det en debatt i Akademia, hvor fokus ble satt på den betydning mellomfagseksamen, bachelor nivået, egentlig har, – at det ikke er slik at et mastergradsnivå egentlig betyr – i bredde, mer fagkompetanse. Mastergrad er dokumentasjon på forskerkunnskap i metode og publikasjon og et presist utvidet kunnskapsnivå knyttet til den enkelte masteroppgavetematikk. Men selve den faglige breddekompetansen, den ligger like mye på bachelornivået.
Det skrives oppgaver på dette nivået rundt på alle høgskoler og universitet. De representerer en betydelig kunnskapskapital og en betydelig formidlet faglitteratur!
Men hvor ofte ser vi den? Svært sjelden. Som student ser du sjelden andre slike oppgaver enn dine egne.
Hva gjør ”Audiografen”? Jo, de bruker sidene sine til også å publisere slik oppgaver! Direkte fra studenters levende studium, uten kronglete omveier om forlagsredaktørers varierende formalistiske besettelser!
I dette nummeret jeg nå så nærmere på, nr. 3 2009, så presenteres to ”postere” av bacheloroppgaver. To skikkelig fine saker: En om det akustiske mønsterklasserommet, av Lello og Villmo og en av Brønnbo og Olsen som ser på hørselstap blant eldre i institusjoner.
Jeg liker denne ideen med ”poster” presentasjon svært godt! De er lekre, med god kombinasjon av tekst og illustrasjoner og spennende og uvanlig design!
De er faglig relevante, faglige oppdaterte, – men de er også moderne i sin formidling med en tydelig multimodal profil, – og ikke minst: de forteller om et studium som fokuserer på essensiell problematikk knyttet til oss annerledeshørende!
Så hva gjør jeg som selv er annerledes hørende, i året 2010: jo, jeg sender en mail til dette utmerkede tidsskriftet og ber om å få abonnere! Det burde du gjøre også!
For min egendel – i noen av mine fagperspektiv, har jeg et fokus på ”transparens” som en sentral og viktig side ved ”det nye” – enten dette er bruk av IKT eller stil som leder. Derfor jubler jeg når leser ”Slik har vi det” artikkelen, hvor Nina, Oddhild, Hanne, Sigrid og Håvard rett og slett bare forteller om hvordan de har det, i sitt lille profesjonsmiljø (for jammen er det et profesjonsmiljø!) på AHUS. Uten å svulme, uten å pompøserere, uten å være noe som helst annet en trygge fagfolk som formidler en invitasjon, – og dermed trygghet til de som sikkert oppsøker dem!
Igjen: slik fagfolk kan en tro på!
Dette blogginnlegget er altså en utilslørt hyllest til et fagblad jeg syntes svært godt om.
Men samtidig tenker jeg: Hva ville vi annerledes hørende være tjent med? Jo, at nedslagsfeltet til dette bladet, ”Audiografen”, – ble betydelig større, – og at bladet ”Din Hørsel” endret seg og utviklet seg betraktelig.
Hva blir summen? Jo; slå disse bladene sammen! DET ville vært noe, det!
Da kunne den kvaliteten som preger “Audiografen” sluke “Din Hørsel”…….totalt og selvfølgelig!
Ps: Tilfeldigvis står det for meg at nettopp dette nummeret av ”Audiografen” – nr. 3- 2009, inneholder en slags begivenhet i Norges Politiske historie, slik den skulle vise seg å bli senere dette året. På et spørsmål – knyttet til apparater, økonomi og refusjon og slikt, – siterer ”Audiografen” daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen slik:
” Må svare ”Nei” –pga. at han ikke tør å si ”Ja”. Men han skulle tenke igjennom det”
He, he…
her skulle du hatt en del på facebook knapp