Klokken ti skal jeg i et møte. Nå er klokken halv åtte, og jeg sitter her og vakler.
Beslutningen virker plutselig vanskelig og utrygg…
Mandag starter jeg i ny jobb! På et helt nytt sted, og nå klokken ti, fredagen før, skal det teamet jeg tilhører ( 4 personer) møte den kommunale ”oppdragsgiveren” til et grunnleggende informasjonsmøte knyttet til dette særskilte oppdraget vi skal utføre for denne stedlige kommunen.
Jeg har aldri møtt dem før. De har aldri møtt meg før. De tre andre har mindre prosentstillinger i tiltaket, jeg er den eneste med hundre prosent av stillingen min knyttet til tiltaket, – så jeg blir vel nokså sentral da….
Skal jeg møte med høreapparater på? Skal jeg avsløre meg som ”hemma” allerede med en gang? Eller skal jeg møte som jeg er vant til: ubehengt med ”hørere” og full av tillit til min egen munnlesing og ”andre kommunikative strategier”?
Jeg vakler.
Faktisk.
Stikker tydeligvis dypt dette, det med å ”vise seg fram som hørselshemmet”. En slags ”tape prestisje” med engang…? Et slags førsteinntrykk preget av ”elendighet”..?
Flau.
Flau over meg selv som hørselshemmet…
ER det det jeg er?
Er jeg tryggere i min tilvante aggressive, dominerende måte å takle samspill på?
Hvordan vil mine nye kollegaer reagere på en sekstiåring med høreapparater? Vil alle studiepoengene, all kompetansen, alle fagene, publikasjonene, være til ingen nytte da? Vil jeg bli kategorisert som ”taper”, – med en gang…?
Eller vil de kanskje ikke bry seg om det i det hele tatt….
Vil de le når ”hørerne” piper? Vil de unngå å snakke til meg, utrygge på om jeg vil oppfatte hva de sier? Vil de snakke med tilgjort H Ø Y og T Y D E L I G stemme…?
Om en halvtime skal jeg dra.
Jeg får hente meg en kopp te til, – og forsøke å bestemme meg.
Ubehagelig dette.
En guffen start på en ny arbeidsdag. En guffen start på et nytt arbeidsforhold.
appendix ( eller: notatet etterpå, – eller: den litt flaue følelsen…):
Det var selvsagt ingen som hverken så på dem eller kommenterte dem. Ingen som spurte rare “er du døv” spørsmål, – det var som om mine svarte “hørere” mot min smule blanke skalle, uten noe hår overhodet å gjemme seg bak, – var totalt usynelige..!
Ihvertfall var de uvesentlige for alle rundt meg.
For meg gjorde de den påfallende forskjell at selv om jeg møtte ni mennesker jeg aldri før har snakket med, – så hørte jeg hva de sa.
Hele tiden.
…ikke så dumt det…
Hei Ulf
Imorges leste jeg hørselbloggen din og har ventet på en fortsettelse i dag.
Jeg håper inderlig du stilte opp med hørerne på ?!
Lær deg å bruke dem i pur f……
Da jeg fikk mine sa dama på sykehuset at jeg antakelig ville få noen kommentarer, Men at jeg da skulle tenke : Uff så enkle folk !
Jeg lærte meg selv å tenke positive tanker som; Jeg er veldig heldig som får høre alt det alle andre hører……Hvis jeg ikke har dem på går jeg glipp av noe…….hvis jeg
ikke har dem på vil jeg ikke høre fuglene…. osv-….
Husker du da noen i klassen vår begynte med briller ? …..stakkars små…. Men idag er det blitt så vanlig at INGEN reagerer. Vi er snart der også når det
gjelder høreapparater ! Men vi som bruker dem må iallfall ikke legge skjul på det og nøre oppunder.
Jeg har brukt mine i så mange år at de er en del av meg. Jeg er også veldig flink til å si fra at jeg hører dårlig og bruker hørere, når situasjonen krever det.
I noen tilfeller har jeg t.o.m. vist dem fram !! På forespørsel……
Kjære Ulf, du tenker vel ikke at noen er synshemmet når du møter noen med briller ?? Eller tenker det om ditt eget syn når du tar på lesebrillene ??
Vi skal bruke våre hørere både for vår egen del og for andres. Det er faktisk irriterende når folk ikke hører helt hva du sier.
Når noen snakker HØYT og TYDELIG til meg, sier jeg med en gang fra at jeg hører normal tale. ( i en litt spiss tone!) Da blir folk gjerne litt flaue.
Hele greia handler bare om å akseptere selv, da gjør andre også det helt automatisk.
.
Og hvorfor piper hørerne dine ?? Det pleier å være to årsaker til det. Enten har du lyden for høyt på eller de sitter ikke langt nok og godt nok inn i øregangen.
Sjekk opp med litt lavere volum, det pleier å funke ! Når proppene er inne i øret kan du forsøke å dra litt i øreflippen, da glir de litt bedre på plass.
Fra og med idag skal du bruke hørerne hver dag og hele tiden med stolthet, fordi du fortjener å få med deg alle lyder !!
Hilsen
Arnfrid