Det ER et verb, det!

 

På nytt på plass på studium som tilstedeværende student. Altså med høreapparater på. ..og denne gangen HAR de batterier i seg. Nye! Så hvordan vil dette gå?

…hører ingenting

alle ler av det som blir sagt

andre sier noe

som noen andre sier noe til

…og så sitter jeg der…..

Man allikevel, – framfør alt nølingen og stillheten…

og damene som strikker…

…og jeg kan jo ikke si noe, – for jeg vet jo ikke om det allerde er sagt..og ledd av..?

Deretter handler det om å la tiden gå.

Det står en sikkert hyggelig og klok mann derframme..omlag 20 meter fra meg og snakker med stemmen sin. Han liker nok den, Men høytaleranlegget som henge hvitt og fint på veggen, det bruke han ikke…han liker nok ikk det.

Kanskje jeg tar feil? Kanskje han ikke er så klok….?

Så her sitter jeg, Funksjonshemmet.

Jeg?

Nei…ordet funkjsonshemmet som preteritum av å funksjonshemme.

HAN funksjonshemmer meg. Ikke av vondt vilje…forhåpentligvis, men fordi han ikke skriver, ikke forsterker lyd….i deler ut tekster…

Jeg mener: han har 42 personer inne i dette rommet og står selv statisk i det ene hjørnet…..diagonalt på gruppen, faktisk heller ikke en sentret diagonal…5 stykker sitter lengere unna…i sfærens yttersone…

Men han stoler på stemmen sin, han…

Han burde ikke det.

Det medfører at han funksjonshemmer meg……

Så skrur jeg apparatene av…som en test…eller heter det stunt…og universum blir stumt og melent. Ingen lyd i det hele tatt…

Da er jeg ikke bare gjort funksjonshemmet…da er jeg isolert.

Så jeg skrur dem på igjen, jeg.

Så reiser alle seg og begynner å forlate rommet. Strekker på lemstre kropper, samler sammen matpakker, flaske rog lommebøker og går sin vei…..i latter og lyd og samtale.

Hvorfor? Hvor lenge? …det skrives ikke noe om det på noen tavle. Det er svært stor whiteboard i dette rommet.

Så snakker noen om låsing….?

Må jeg gå…?

Hvor?

brrrr…..stress…!

Så går jeg fram, da og spør den hyggelige mannen,. Jo, det er lunsj nå. Til tolv. Ja, vi skal være her etterpå…han besvarer mine spørsmål med antagelig en stigende grad av fokus på mitt nå antatt debile evnenivå……

Pinlig. Stess.2….

Så sånn vanlig lunsj. Alene ved det bord. Den ukjente….

Å funksjonshemme . funkjsonshemmer, funksjonshemmet, har funksjonshemmet…..

Det ER et verb, det!

Om audiogram

Hvordan oppleves det å måtte kapitulere, for en hørselshemmet som har levd på en bløff som hørende, det meste av sitt liv?
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s