Nokså for deg selv.

Kan jeg få ønske deg en god jul, – allikevel?

Deg jeg ikke kjenner, men som jeg så vel vet er der, – sitter der…

Nokså for deg selv.

Du er ikke i selskap. Du er ikke blant venner,-  i venner selskap, på dager som dette. For du har faktisk ikke så mange….

De få du måtte ha, er opptatt i sine familier, i sine vennelag.

De har ikke valgt bort deg. Du har ikke valgt bort dem.

Det har bare blitt slik, krypende opp igjennom årene, umerkelig. Umerkelig har det vokst frem en distanse mellom deg og de som hører på ordinær måte.

For uten at du egentlig har villet det, uten at du i tide har sett hvor det bar, så har det å være hørselshemmet også vært det å nyanse etter nyanse  sette distanse mellom deg selv og de andre…distanse mellom hva du makter i det sosiale spillet, og distanse til den konstante følelsen av å alltid være på etterskudd. Å alltid snu deg mot den som snakker, akkurat for sent til å høre, – men akkurat i tide til føle deg mislykket og dum, akkurat i tide til å manne økseskaft…..

Så gradvis har du valgt det bort, – ikke gjennom refleksjon, valg og vilje, – men i egentlig handling. Det har bare blitt slik.

Så sitter du der en julekveld og tenker på barndommen. På klokkespillet du aldri hørte lyden av. “Så vakkert” sa de voksne og så lyttende ut i øynene sine….

Så da var det vel det.

Men du selv savner selvsagt ikke alt det som bare var skjult, alt som bare strødde glitter og flettede kurver på egen utilstrekkelighet…om igjen og om igjen…

Når du ikke klarer å gå opp en trapp, så savner du ikke trapper.

Vit, – du som sitter en julekveld og vet at det finnes en verden av julelyder du allikevel aldri vil kunne høre, at det finnes en sosialitet du aldri fikk utvikle, et samvær som alltid vil være bortenfor deg, – vit at det har bare blitt slik og at din stille tanke, de meninger du har fantasert inn i barndommens julesanger er mer enn vakre nok!

Vær stolt av ditt savn. Verdsett ditt vemod, for det er nettopp det julen handler om!

Du er nok antagelig alene der du er, – men vi er overalt, hver i vår stue, og vår jul er like rik og like gyldig som den andre. For julen handler om nærhet til noe viktig, langt, langt bortenfor lydenes verden!

Om audiogram

Hvordan oppleves det å måtte kapitulere, for en hørselshemmet som har levd på en bløff som hørende, det meste av sitt liv?
Dette innlegget ble publisert i audiogram, høreapparat, hørsel, hørselshemming, logoped, logopedi, spesialpedagogikk, tunghørt og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s