Briller.
Igjen leter jeg etter dem. Igjen har jeg lagt dem et sted jeg ikke overhodet husker. Igjen får jeg nytte av min generøse brillekonto: jeg har kjøpt mange! Ha, ha…de ligger overalt! Så jeg behøver bare finne nærmeste hylle. Der – og de fleste andre steder, ligger ett sett briller.
Egentlig kjøper jeg briller nesten hver gang jeg er på et sted hvor de kan kjøpes. For det er befriende å ha tilgang til dem uten å måtte lete for mye, ja, – faktisk uten å måtte lete i det hele tatt!
Vanligvis koster de sånn omtrent 100 kroner. De kjøper jeg ikke. Men av og til finner jeg dem til 49 og sånn, til og med 29 kroner har jeg funnet dem til!
Er de pene? Stilige saker? Trendy innfatting?
Aner da ikke jeg noe om! Spiller da ingen rolle! Jeg skal bare lese med dem jeg….
For uten dem…..så….vent nå litt! Uten dem, -..så kan jeg jo nesten ikke lese! I hvertfall ikke ubesværet og mye! Uten dem, ….så blir jeg litt….hjelpeløs? …..i lesing.
Men…
..det er jo akkurat som med høring det, jo!
For jeg hører jo, og jeg ser jo, – men ikke slik at det er lurt å ikke bruke hjelpemidler, selvsagt.
Men…jeg er da ikke ”synshemmet”?! Hvorfor er jeg ” hørselshemmet” da??!
Om noen viser meg et dokument – en sakkyndighetssak for eksempel, så tar jeg jo briller på meg for å lese den. Da ser jeg selvsagt “important” ut…..da tror alle på at jeg leser nøye og observant. Da viser jeg saken og dokumentet respekt, gjør jeg ikke?
Når jeg myser over brillekanten for å fokusere på den jeg snakker med, så blir jo det verdsatt?
Da er jeg synsnøye, da er jeg synssterk….Uglen Ulf!
Men: når jeg – og begrunnelsen er jo den samme, fikler med høreapparater og dustete propper, da er jeg liksom “hemmet” !! – da er jeg plutselig ØkseskaftUlf ( god dag mann…ulf) ?!
Om høreapparater hadde ligget overalt, om de hadde kostet 49 kroner stykket, – hadde jeg da vært “hemmet” – eller hadde det rett og slett vært “no big deal” ?
Noe må være galt her! Det må være noe med begrepene! Begrepene må tjene andre hensikter enn å beskrive hverdag og brukervirkelighet!
Jeg går i bokhyllen min. Innerst står en avhandling: Murbergs hovedoppgave fra 1994; den har en titel som får meg til å se den i forhold til dette: “Drømmen om det gode liv” Kartlegging og analyse av voksne hørselshemmedes livskvalitet” Wow! Masse store ord det! Bytt ordet “hørselshemmedes” med ordet “lesebrillebrukeres”…så oppstår muligens en smule komikk?
Men det er intet komisk i denne hovedoppgaven! Murbergs problemstilling treffer som eksploderende granat! Han skriver:
“Det foreligger også en mulighet at hørende vil plassere den hørselshemmede i rollen som avviker. En slik stigmatisering eller rolletilegnelse vil ha store konsekvenser for identiteten og selvbildet. Livskvaliteten til den hørselshemmede vil være avhengig av miljø og mennesker i like stor grad som det objektive beskrivbare handikappet” (Murberg, 1994, side 5)
Det holder for meg. Resten av oppgaven følger selvsagt lydig den da aktuelle mal for slik akademi, og er, – til tross for datidens pålagte overdrevne kvantitative perspektiv, fin å lese!
Men han har satt fingeren på det jeg bryr meg om i dag: det ER kontekst som avgjør!
Dersom fagmiljø sykeliggjør og peker på behovet for dyre og NAViserte hjelpemiddel og produsentene av disse påpeker hvor viktig det at ingen ser at du bruker produktene, og all veiledning arrogant neglisjerer enhver formidler ansvar for å faktisk formidle og ikke bare mumle noe i samsvar med pålagte intensjoner – uten overhodet å bry seg om mottaker, da har selvsagt Murberg pekt på viktige poeng allerede i sin problemstilling.
Da hadde han rett i 1994. Hvorfor er det da slik fortsatt?
Fordi de kreftene som bor i selvbevarende fagmiljø og i produsentledd og i den vonde vane vi er dårlige til å vende? Profitt og melkeramper.
Jeg har lesebriller og jeg har hørere. Men jeg er pokker ta ikke noe som helst hemmet! - og hadde jeg vært det, så ville det ha vært fordi noen hadde hemmet meg. Å hemme er et verb!
Veldig!
…….
Jeg snakket med en skoleleder her om dagen. Han satt med ryggen til meg og snakket! Lenge! Hvorfor i all verden får han lov til det? Hvordan i all verden kan han være skoleleder da?
Fordi: når noen da sier:” Jeg hører deg ikke, du ryggsnakker!” Så kan han med allverdens gode samvittighet ikke bare markedsføre høreapparater, men også faktisk tro at han har krav på at jeg bruker høreapparater, slik at han kan fortsette med sin ryggonanerende verbalslurv!
Så: organisasjoner og fagmiljø: Hva med å tilby seminarer til lærerutdannere og lederutdannere? Begynne der? Begynne å formidle hva lesebriller og hørere faktisk handler om? Jeg deltar gjerne, og jeg blir ikke forundret om slike som Murberg kommer også!
Men, dere har vel ikke tid. Dere skal vel selge batterier og sortere brosjyrer……
Litt:
Murberg, Terje A. :1994,: “Drømmen om det gode liv. Kartlegging og analyse av voksne hørselshemmedes livskvalitet” Institutt for Spesialpedagogikk, UiO.
