Jeg har vært på konferanse. Igjen.
Denne gangen handlet det om skolegang og våre nye landsmenn. De som kommer fra et annet kultur og språkområde.
Konferansen var på et stort skoleanlegg. Et skoleanlegg preget av elevers og studenters arbeid. Det hang spennende skulpturer installert i foajeen. Noen studenter trenet dans midt på entregulvet….
Jeg følte at jeg var i samtid.
De – fagfolkene, som arrangerer en konferanse – en nettverksetablering var det, vet selvsagt hva de gjør, – i forhold til dette med kommunikativ kvalitet.
Alle støttearkene, disposisjonene og stillasbyggende informasjon lå som en delikat og inviterende bunke papirer – de var til og med ordnet i rett rekkefølge! – ved hver deltagerplass.
Alle foredrag var støttet av tydelig og god visualisering og alle som hadde ordet formulerte seg tydelig og vendt mot alle. Jeg hadde ikke behøvd lyd i det hele tatt. Jeg kunne lese alle munner og jeg kunne følge enhver framdrift og tematikk helt uavhengig av lydene! Fordi det ble formidlet multimodalt og fordi det ble formidlet kompetent!
De som arrangerte dette hadde den minoritetsspråklige som referanse for sin kvalitetsdanning i foredrag, formidling og disposisjon. De var multimodale og kreative, de var samtidige, – de formidlet i det verdensbildet vi har i dag!
Derfor ble to av oss, – for det var faktisk en hørselshemmet til der, sittende litt perplekse når disse fagfolkenen samtidig, i en spesiell sammenheng, definerte varians i hørselsforutsetninger som et spesialpedagogisk anliggende, som en “funksjonshemming”!
Så DER var de altså ikke ajour?! Så der, når det gjaldt hørselshemming, der satt de fast i et gammelt syn på funksjon, der snek det forrige paradigmet seg inn?
Hvordan kan det ha seg? Hvordan kan det ha seg at det fortsatt er mulig å se min – og andre anderledes hørendes forutsetninger for deltagelse og kommunikasjon som et mer spesialpedagogisk anliggende enn en som kommer til Norge fra Gallaksen Yoisux 985 ? – eller fra Eritrea?
- fordi min særegenhet i lytting er definert av decibel og hertz og ikke av gloser og alfabetisme?
Fordi et fagmiljø og en industri holder oppe et gammeldags paradigme for å rettferdiggjøre seg selv, sine stillinger og sine budsjetter?
Det er i så fall ikke pent gjort. Det er i så fall å diskriminere i egen vinnings hensikt. Det finnes stygge ord for slikt!
Jeg ER en lytter som alle andre lyttere. Vil du snakke til meg så er det ditt ansvar å snakke slik at dine lyttere kan forstå deg, enten de kommer fra Yoisux 985 eller som meg, mangler en frekvens eller to i hørecellene sine!
Det er ikke jeg som trenger å bli “sakkyndig utredet av PPT (spesialpedagogiske tiltaks fundament)” om du ikke evner dette! Det er du som trenger kompetanseheving i din formidling, som trenger ajourføring i din grad av samtidrelevans! For du lever faktisk nå i verden hvor forskjell er nesten det eneste du kan forutsette i lyttergruppen din, når du har noe du vil si……
Pirk? Gjenntatt terping?
Nope. Beinhard realitet. Jeg er for eksempel medlem av et politisk parti. Jeg forsøker å ta posisjon i forhold til tema i min samtid. Jeg vil gjerne ta ansvar. Jeg vil gjerne delta. Men jeg har aldri gått og kommer aldri til å gå på noe møte i mitt partis lokallag. Rett og slett fordi jeg ikke tror de som er der har kompetanse til, vilje til å kommunisere slik at jeg kan delta. Ikke fordi de er særlig dustete, men fordi dette er den erfaringen vi hørselsanderledes gjør. Alltid.
Så dermed forusetter vi det også.
Vi forusetter at vi ikke favnes av “den ordinære kommunikative sfære” – men at vi ses på noe særskilt, noe andre får ta seg av, noe spesialpedagogene og høreapparatene (og uføretrygden) får ordne opp med.
I min forrige blogg siterte jeg fra Terje A. Murbergs glimrende hovedfagsoppgave fra 1994. La meg også denne gangen få avslutte med et sitat fra hans konklusjonsdel:
“Analysen viser at hørselshemmede er lite aktive i sitt nærmiljø. Det foreligger en sammenheng mellom sosial aktivitet og livskvalitet i denne undersøkelsen. Å være aktiv gir mulighet til samhandling og økt sosial kompetanse. Mye tyder på at depresjon og lav livskvalitet bidrar til lav aktivitet og vice versa.” (Murberg, 1994, s. 144)
Jeg vet hvorfor jeg ikke er aktiv i mitt nærmiljø. Det er fordi jeg (nesten) alltid møter mennesker som mener at min hørsel er mitt problem, og at ikke de kan gjøre noe med det.
Konferansen jeg forteller om viser at de tar feil. Derfor trenger vi slik konferanser. Mange av dem.
Men vi trenger også å utrydde forholdet mellom hørsel og spesialpedagogikk ! Veldig….
Dermed tegnes et nytt behov. Et behov for et fag som vinkler anderledes! En pedagogikk og en epistemologi som favner mer!
Murberg skriver:
“Sammenhengen mellom personlighetsfaktorene og opplevd livskvalitet er et interessant felt som denne undersøkelsen ikke kan gi noe svar på” (Murberg, 1994, s. 144)
Rett etter skriver han om hvordan tematikken/ forskningen rundt hørselshemmedes oppfattelse av livskvalitet bør følges opp:
“… Den kvalitative metoden kombinert med kvantitativ tilnærming (som dominerer i hans arbeid(min tilf) – bør vurderes….” (Murberg, 1994, s 146)
Nettopp i skjæringen mellom disse to utsagn (selv om de her er tatt noe ut av sin kontekst) – ligger etter min mening det som bør prege innsatsen i framtiden: dannelsen av et fagmiljø som kan fokusere på kontekstuelle parametre knyttet til samtiders konstruksjon av sosiale former i diskurs og konsensus, sammen med god forståelse av strategier og mestringers betydning for utvikling av personlighet og “determination of ones self”
Det heter ikke spesialpedagogikk, det heter mestringspedagogikk og omfatter alt knyttet til mestring og dannelse av egen forståelse av seg selv, i samhandling og læring. Alt. Høreapparater, briller, mobiltelefoner, datamaskiner – ALLE artefakter som kan bidra og inngå, sammen med et grundig kvalitativt perspektiv på sammenheng mellom samtid og individ.
For i Mestringspedagogikken skal vi nok kunne møtes, hun fra Yoisux 985 og jeg, – og du…og alle andre som vil, kan og bør delta!
Så, du Høgskole som dyktiggjør i å finne frekvensen og decibelnivået, utvid deg selv! Bli et studium i Mestringspedagogikk! Et kvalitativt studium, på Masternivå!
Litt:
Murberg, Terje A. :1994,: “Drømmen om det gode liv. Kartlegging og analyse av voksne hørselshemmedes livskvalitet” Institutt for Spesialpedagogikk, UiO.
