Nå skal jeg jammen forsøke noe spennende! Det skal være en samling på samfunnshuset her, i denne lille bygda jeg bor i. Der skal en snakke om stedets framtid, om tettstedsplaner og slikt….
Et slags folkemøte.
Jeg har da aldri gått på slike. Jeg ville jo ikke kunne høre noe som helst i en slik forsamling.
Men.
Nå har jeg altså tenkt å forsøke! Jeg tar på meg hørere og går! Jeg monterer mine to små svarte hjelpere og oppsøker deltagelsens utrygge farvann!
Vel, jeg kombinerer det selvsagt med den mest “hard type” skinnjakke jeg har, og jeg skal klare å holde meg stiv og utilnærmelig , – noen annen form for sivil deltagelse kjenner jeg ikke, – men jeg skal i hvertfall være ærlig etterpå, – og fortelle hvordan det ble: vil jeg høre noe? Vil jeg føle meg som del av noe?
Så nå må jeg dra. De begynner om en halv time.
Jeg forteller resten etterpå!
(….ønsk meg lykke til!)
……………………………………………………………
Bums…!
Tilbake. Ikke akkurat struttende av selvtillit. Min hørere er flotte saker. De fanget opp klirrelyden av mynter i lomme til han som hadde vært i Thailand på konejakt….det at han hadde mellomlandet i Holland var lett å høre på den typiske oransje lyden…..
Mine hørere fanget opp lyden av det tørre gresset som gymlærerinnen hadde tråkket på når hun var på Skagen i sommer, – de satt fortsatt i hennes skos knirkelyder….
Mine hørere fanget opp hver eneste jævla klirr, klang, rasle, bump og alle andre slags lydgenererende bevgelser som gjøres når et lokalsamfunn samles i en gym sal…..fanget dem opp, satte dem i femte dimmensjon og pælma dem inn i min såre hjernebark…..!
Fanget opp tankene…antagelig….til både han som skulle gå over til varmepumpe og han som hadde tanker om sin kone som gjør at jeg umiddelbart skal abonnere på VG!
Men høre hva folk sa?
Neida. Ikke en sjanse! Jeg hørte nok hvilke metaller de hadde implantert i sine stemmebånd (?) – og det var harde metaller,….men hva de sa? Nope.
Så godt som ingenting.
Så jeg gikk i pausen.
,,,og jeg gjør aldri dette igjen. Det har jeg ikke tøff nok jakke til…..
