T.K. var der. Rart å høre et foredrag av ham igjen. Mange tiår siden siste gangen nå. Samme slentrende, høye mannen. Samme retoriske elegans. Ingen fomling, – en oppstart som setter fokus og fanger alles oppmerksomhet, – en ”In Medias Res” som bringer min tanker tilbake til 70 tallets disippelfølelse, til den gangen disse menn – og det ene kvinnelig unntaket med sitt ”nye gymnas”, formet våre motiver og idealer, enten vi gikk mot lærerutdanning eller kølapper på sosialkontorene.
Men båten bar ikke nå.
Det er ikke lenger nok å bare stå på en talestol og liksom være det choosen one. Ikke nå lenger. Det blir både for enkelt og for fattig. Det bor et krav i vår samtid om det multimodale – om den sammensatte performance, og en kompleks formidling, – som har innhentet deg T.K. Deg og de andre.
Derfor ble det ikke bare fattig, det ble også en slags studium i tanketom arroganse. Du er ikke så interessant lenger. Ikke så interessant at det er nok i seg selv. Når foredraget ditt da ikke overhodet rommer noen beklagelse over mangel på publisert – formidlet agenda, ingen visuelle metaforer eller illustrasjon, ingen forpliktende og etterrettelige ”statements” – bare din, rett og slett: skravling – da ble det usigelig dumt – flaut.
Du står stille, T.K. – du, og de som gjør det slik som du gjør, akkurat så stillestående som dere faktisk gjør der dere vel egentlig klamrer dere til talestolen – som et slags ikon, som en slags prekestoldefinisjon på deres egen rolle og antatte overordnethet. Og når slik som deg gjør dette, T.K. – så tror de enfoldige at det ER slik det skal gjøres.
Så ta ditt ansvar, du gamle gigant! Gå foran! Igjen!
Lær av han som kom etter deg! Se: han forlater prekestolen! Han beveger seg foran sine lyttere, han avslører seg, han gjør seg tilgjengelig! Han blir transparent.
Se: Han brukes rommet! Han fyllte veggen bak seg med tekst og bilder som korresponderer, understøtter, utfordrer, illustrerer og metaforiserer det han snakker om!
Se: Han bruke en liten mikrofon – en trådløs en, som bare sitter der på siden av hodet hans! Han lar ikke prekestolens store mikrofonklump skjule munnen sin. (Hvem pokker tillater at noen snakker til en forsamling med en diger svart klump foran munnen sin? Hva slags kapitulasjon for ”DETSB” ( Det Er Teknologien Som Bestemmer) er egentlig det! Greit at en gjorde det den gang Thomas Alva E. var på teststadiet – men i 2011??!)
…og når mannen dessuten hadde spennende meninger – nye perspektiv og provoserende reformuleringer, da blir det så imarri bra, T.K.! Det skjønner sikker særlig du!
Innrøm at dine stående stille på et sted – med bare din stemme mellom deg og dine tilhørere, bærende noen slitne – akkurat litt for enkle, ”pussigheter” – ikke lenger holder som formidling.
Vi trenger slike som deg til å nettopp vise dette i praksis. Tydeliggjøre lettvinthet og unnasluntring. Nok en gang.
