En skal lese faglitteratur! Det er da en forstår hva ting handler om. Så her er et utsnitt fra en tidlig fagbok i vårt anliggende!
Et sentralt kapitell er slik:
“Om tunghørigheds helbredelighet.
Utsiktene til helbredelse for tunghørighed var før meget små. Man anslo for et snes år siden så godt som enhver sykdom i ørets forretning for uhelbredelig, og det med rette på grunn av vitenskapens daværende standpunkt.
Den tunghørige fant seg med tålmodighet i sin ulykke, i det den redelige lege måtte erkjenne, at han intet kunne utrette for ham.
Men i de siste 10 til 20 år er vitenskapene om øresykdommer og deres behandling gått betydelig framover. Til dette har særlig de forbedrede undersøkelsesmetoder bidratt, ved hvilke en lettere kan erkjenne sykdommens beskaffenhet. Den formening at tunghørighed er uhelbredelig er nu aldeles uberettiget, selv om den fortsatt deles av mange så vel leger som de syke selv.
Imidlertid finnes det selvsagt mange arter av tunghørighed som kunsten ennu ikke er i stand til å helbrede; den syke bør derfor aldri henvende seg til legen med store forhåpninger.
I alminnelighet er det så at jo før en øresykdom kommer til behandling, jo større håp kan en gjøre seg om et heldig utfall. Men erfaring viser at også langvarig, til og med 10 til 20 år gammel tunghørighed kan, om ikke fullstendig helbredes – så betydelig forbedres, eller i det minste hemmes i sin videre utvikling.
Et ganske godt håp om forbedring gis den tunghørighed som, selv om den har vært langvarig, ikke alltid har vært like sterk, men avvekslende verre og bedre, samt forbundet med avvekslende sterk øresus. Kan årsakene med tydelighet påvises, og disse er av en slik natur at de kan fjernes, vil en forbedring med største sannsynelighet kunne forventes.
Derimot virker nesten ingen behandling på en langvarig tunghørighed på begge ørene, som stadig tiltar, slik at vedkommende ikke lenger kan høre tikkingen fra et ur, selv om dette legges helt inntil øret, – eller han ikke kan forstå et eneste ord dersom dette ikke skrikes inn i øret hans. En sådan må visstnok anses som aldeles håpløs, særlig når det i tillegg er arvelige anlegg til stede.
Når det gjelder dette med nedarvede anlegg for tunghørighed, må man imidlertid bemerke, at dette kan være, om jeg så får si, – bare tilsynelatende, og gir derfor ikke alltid en så dårlig mulighet til bedring som man skulle vente. Årsaken kan nemlig rett og slett ligge i en eller annen nedarvet svakhet i den aktuelle familie, – en svakhet som muligens kan fjernes, eller det kan være en nedarvet tilbøyelighet til andre sykdommer, som ofte, men på ingen måte alltid, forårsaker tunghørighed. Kan denne sykelige tilbøyelighet rådes bot på, vil også tunghørigheden være helbredelig, eller legen kan muligens, når han i tide er gjort oppmerksom på denne tilbøyelighet, – hindre at øret angripes.
Om en lege i situasjonen må erklære en øresykdom for uhelbredelig, er det allikevel mulig at han senere, kanskje et års tid etter, kan gi bedre håp, på grunn av de hurtige framskritt som vitenskapen om øresykdommer gjør og forhåpentligvis fremdeles vil gjøre.
Derfor skal den tunghørige, når han har anledning til det, ikke unnlate, og stadig – fra tid til annen, – å rådføre seg med sin lege.
Behandlingen av tunghørighed legger beslag på en høy grad av tålmodighet så vel for den syke selv, som fra legens side. Bare for at det skal være mulig for legen å til en hver tid ha noen mening om grad av helbredelighet eller uhelbredelighet, er ofte gjentatte nøyaktige undersøkelser nødvendige.
De alminnelige behandlingsmåter er nesten aldri forbundet med smerte eller særlig uleilighet for den syke, men krever desto mer tid og utholdenhet. Kun de færreste sykdommer kunne helbredes på mindre enn 14 dager. De fleste krevde lenger tid; 3 uker, 1 måned, – ja, noen til og med et halvt år.
Kanskje må den syke underkaste seg samme behandling, f. eks. 14 dager hvert år, for å beholde den hørsel han har tilbake.
Den syke må være tålmodig, samtidig som det aldri med sikkerhet kan forutsettes noen helbredelse.
Men ikke sjelden belønnes denne tålmodighet med det mest tilfredsstillende utfall! “
*****
(“oversatt” fra Gotisk skrift, av meg….)
