Jeg bruker ikke slips. Jeg har aldri brukt slips. Ikke til konfirmasjon, ikke i giftegreia – (ikke i skilsmissen heller, for øvrig..) – altså: aldri.
I dag finner følgende episode sted: en venn av meg skal forklare en annen person hvem jeg er: hun sier da: ”Han som går med brillene her..som slips, liksom…”
”Åja!” Sier den andre.” HAN ja..!”
Når jeg ikke bruker slips, opp igjennom årene, – så har jeg forsøkt å forklare det med at jeg leste Calvin Halls bok om psykoanalysen på et lett påvirkelig stadium i min erkjennelsesutvikling. Tanken på å gå med et fallos hengende under haka, ble for mye selv for meg! (Særlig siden den jo skulle gå rundt halsen….og til og med KNYTES…!!)
Så altså: aldri slips.
Men…
Disse brillene..?
..som nettopp henger under haka mi, når de ikke flyttes til øyehøyde for å tolke tekst eller annet smått…
Hva er de da? Er ikke de da også egnet til å kategoriseres som fallos-variant? Hvorfor skulle jeg ellers henge dem der? Hekte den ene brillestangen inn bak t – skjortekanten / halsåpningen…
Som et slags optisk begrunnet… slips….!
Er det et slags ”kikkerens fallos” symbolikk i dette..?!
Urovekkende.
Men: en annen tanke, – et annet perspektiv dukket også opp: Når jeg så ublu kan henge brillene mine slik – over årtier – hvorfor er det da liksom så ille å synliggjøre høreapparatene? Ikke det at jeg har tenkt å henge dem der, – men jeg skjønte plutselig at jeg jo faktisk sjelden (les: aldri) – tar dem på eller av når andre mennesker ser det!
Nå lever jo jeg alene. Hadde jeg hatt sånn kone/sambosak….eller hjemmeboende datter fortsatt, så hadde nok de sett meg ta dem av og på….men slik sosiale nærheter i det daglige er altså et tilbakelagt stadium, – og det å la kollegaer, naboer eller andre se meg ”montere” apparater av og på, – det har jeg aldri tillatt.
”SKAM” – ”SKYLDFØLELSE” roper Calvin Hall, slitt og sliten, fra bokhylla mi….
”Oi, Oi!” Sier mer moderne forfattere som Deci og Ryan et par hyller over ”Hva skjer med selvbildet da?”
Verken alder, vektallsum eller lønnstrinn vil kunne akseptere at jeg liksom skal skamme meg over å ”høre nærmere etter” – imens det å ”se nærmere etter” liksom skal være helt ok…!
”Haaaandling!” roper alle aksjonsforskningsteoretikerne i kor fra mange ulike hyller!
”ja vel, ja vel…” mumler jeg, og lover høyt og tydelig – foran akvariet mitt, – at fra nå av skal jeg hverdag ta apparater på og av, slik at andre ser det! JEG skal gi mitt bidrag til alminneliggjøringen!
Gir du ditt?
