En skala for kommunikasjonsbredde

shadowhill

Jeg har lyst til å innføre en ny skala. En ny gruppering, knyttet til evner, dyktighet og egnethet, i samhandling og ledelse.

Det ville i så fall bli en av de viktigste, tror jeg.

En skala som sier noe om en persons evne til å kommunisere. Til å formidle. Til det å bringe informasjon fra seg selv og ut til andre.

En slik skala bør ha fem trinn, tenker jeg. La oss kalle dem «Kommunikasjonsbredde 1 til 5» (KB 1-5)

I mine øyne burde det å finne en persons KB, være avgjørende, – i dette lumske kriteriefeltet som kalles «personlig egnethet» ved ansettelse av både medarbeidere og ledere.

Hva en slik skala skulle handle om? Vel, det tror jeg kommer best fram, dersom en drøfter disse fem trinnene:

Trinn 1 er en person som formidler sitt budskap ved rett og slett å si det. Ved å «snakke det». En person som står eller sitter i gruppen og sier det han eller hun mener. Rett ut fra sitt eget hode, og rett ut i luften, uansett hensyn til de som sitter eller står bak, ved siden av eller foran. En person som er forøyd bare han eller hun får sagt det han eller hun mener. Får hørt sin egen stemme artikulere de tanker en selv har, og overhodet ikke egentlig bekymrer seg for om dette «sagte» blir oppfattet av de rundt. Altså et rent autosentrisk kommunikasjonsnivå, akkurat som når det lille barnet skriker når det blir for sulten, uansett konstekst…..

Trinn 2 vil være når en person forsøker å gjøre seg selv mest mulig synlig for de han eller hun snakker til. En slik person plasserer seg selv i en mest mulig «sett» posisjon, ved å reise seg, snu seg, eller «gå i front» – til bordenden eller stille seg foran den samlede gruppen. En slik person utviser atferd som bekrefter «hensynet til de andre», og formidler et grunnleggende ønske om at alle skal kunne oppfatte det som sies, – men; allikevel bare basert på personens egen opplevelse av kriterier for oppfattelse.

Trinn 3 blir nådd når personen som skal formidle sitt synspunkt, gi sin informasjon, utvider sin «mediering». Tar i bruk flere uttrykksformer enn bare det å snakke. På dette trinnet brukes også visualisering. Hovedmomenter skrives opp. Relasjoner tegnes opp, – og utdypende illustrasjoner brukes, i et dynamisk samspill med det som sies. Da kan tilhørere bruke sine øyne også! Til noe annet enn å se på «snakkerens» klesdrakt, sko og andre «hvilepunkter» øynene måtte ha behov for, i en formidlingssituasjon som bare henvender seg til ørene…..

Trinn 4 er et enkelt, lite trinn. Det er å det å åpne sitt foredrag, eller sitt innlegg med å fortelle «hva en skal si noe om». Sette opp en disposisjon. En stabel av hovedpunkter. Vise framdriften i det som skal komme. Dersom det gjøres, i den form som ligger i trinn 3, så utvises en høy kompetanse i formidling, en kommunikasjonsbredde som, ikke bare imponerer, men som også gir grobunn for deltagelse, engasjement, og; vil jeg føye til: vil kunne gi berettigelse det lønnstrinn vedkommende som regel har!

Trinn 5 er en kaotisk finale. Det består av flere, ulike, men altså svært viktige punkter! Det er HER det eminente avslører seg! En «snakker» som, før han eller hun viser mestring av de fire foregående trinnene, spør forsamlingen: «Kan alle se meg nå?», «Kan alle høre meg nå?», «Er det noen som har behov for oppsummerende punkter på engelsk?» (for vi har mange blant oss nå, som ikke har norsk som morsmål. Det er et faktum i en globalisert verden det…)

På trinn 5 har det som snakker forsikret seg om at hans eller hennes ansikt – munn – er opplyst og tydelig å se, for statistikk forteller nøkternt at det nesten alltid vil være en eller flere som har munnlesing som viktig i sin læringsstil, i forsamlingen. Derfor passer den som snakker også på at bakgrunnen bak ham eller henne, ikke er lyssterk og blendende, selvsagt En oppfatter aldri godt folk i motlys…..

Trinn 5`s siste del er denne: Når du sier noe til noen, så skal du også sørge for at de du snakker til, har en mulighet til å «kontakte deg siden». Til å kontakte deg, respondere til det du sa, etter å ha kunnet tenke over, supplere, sjekke ut, på egen hånd. Hvorfor skulle du ønske å si noe til noen, dersom du ikke har interesse av hvilken betydning det du sier får, for de du snakker til? Så sørg for at de kjenner til en måte å nå deg på, i etterkant av det du sier. Eposten din. SMS`en din. Nettsiden din…..

…………..

I mer enn 40 år har jeg vært yrkesaktiv med et audiogram som burde tilsi noe helt annet. Det ligger mye i det; jeg er antagelig «verdens beste lytter» (noe munnlesere lett blir). Jeg har sørget for at jeg vet hva jeg driver med, fokusert på kvalitet i eget arbeid, og nok i stor grad ofret fritid for å kunne ha optimal «kontroll» med egen arbeidsytelses «uangripelighet».

Bare på ETT område har «skade oppstått»! ETT forhold har gjort meg hjelpeløs, og gitt meg «taper-følelse», gnagd i filler selvbildet, pumpet opp stress og blodtrykk, hvirvlet depresjonsskygger inn i arbeidsdagene: Det at så utrolig mange, – både medarbeidere og særlig ledere, ligger så bastant på trinn 1 og episodisk på trinn 2, i denne skalaen for kommunikasjonsbredde!

For det er HER: på trinn 1 og 2 at funksjonshemming skapes, for oss som ikke hører akkurat slik som «de andre»!

signi

Om audiogram

Hvordan oppleves det å måtte kapitulere, for en hørselshemmet som har levd på en bløff som hørende, det meste av sitt liv?
Dette innlegget ble publisert i audiogram, høreapparat, hørsel, hørselshemming, logoped, logopedi, spesialpedagogikk, tunghørt, Uncategorized og merket med , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar