Vel, la meg nå forsøke å se humoristisk på det, da.
Den første dagen med høreapparater på jobben, i «runde to», er gjennomført. I den første runden, for noen år siden, gjorde jeg erfaringer jeg nok har sublimert nokså dypt, – men nå braste de fram i lyset igjen!
La meg si det slik:
Jeg kom hjem fra jobb ved halv fem tiden. Vanligvis spiser jeg da, før jeg jobber med disse «skrivebordtingene mine», eller fordyper meg i hobbyen min, før kvelden avsluttes ved midnattstider, gjerne med en ny episode i den Netflixserien jeg for tiden følger. Deretter sover jeg til 4.30, før en ny arbeidsdag begynner. Jeg trenger ikke så mye søvn, jeg…
He, he, he… i dag ble det ikke slik.
Jeg må har klart å komme meg til sofaen min, i det samme jeg tumlet inn døren, – for jeg våknet der en halvtime før midnatt, etter timevis med totalt utmattet bevisstløshet!
Så nå sitter jeg her – lysvåken og forbannet, klokken halv to på natten. Høreapparatenes lydkaos kortsluttet meg fullstendig!
Igjen!
Høreapparater er pokker ta meg ikke noe hjelpemiddel! De er et verktøy!
Et verktøy for kjapp uføretrygd!
For meg.
………..
Så nå skal jeg utføre et rituale: Jeg skal finne den nederste skuffen i det fjerneste møblet jeg har, og innerst i den, skal jeg legge disse to «støygeneratorene». Lukke skuffen. La de ligge der, glemt, til evig tid! (med batteriene i, selvsagt…så de kan etses opp fra sin egen innside!)
audiogram.wordpress.com 